Snø, så rart :-)

Her i sør, helt ute med kysten, blir man jo nærmest sjokkert når det kommer snø i disse nye tider. Kanskje ennå mer spesielt med snø ute på øyene i havet hvor det er ennå mildere her i sør. Siden Bragdøya er lett tilgjengelig for oss uten milliardlønn og egen yacht, så tok jeg bussen til Auglandsbukta for å se yndlingsøya mi dekket av snøkrystaller.

Lykkelig i Auglandsbukta 😜

 

Kaptein Jan var som alltid i strålende humør, og det ble tid til litt kaffe før jeg bega meg ut på blåløypa, en fin liten rundtur for de som vil bli kjent med Bragdøya.

Bare å følge smurfefargen 😎

 

Første stopp videre var Barnehagejordet og innover mot Store Orekjerr.

Store Orekjerr.

Det var da jeg skjønte en av to ting på turen. Den ene tingen her var at det nok enkelte steder var mer snø enn jeg hadde forventet! Flere steder sto jeg til knærne i snø. Så det var passe tungt å gå videre innover til Aubertdalen.

Aubertdalen.

 

Den andre tingen var selve merkinga. For de som ikke er lokalkjent må vi nok merke løypa bedre dersom ukjente vil forsøke seg på en vinterrunde som dette.

En kan lett overse de blå merkene her. Bildet er fra Steinsundet.

Det varierte masse med snø som dere ser på neste bilde. Faren med dette var at det flere steder var is under snøen. Hadde noen små «seilturer» enkelte steder selv om man var forsiktig.

Mye snø til tider (her Steinsundet).

Etter hvert kom jeg frem til Tvillingvågene hvor jeg hadde lunsj mens jeg kikket på fugler og dyr.

Lunsjtid ved Tvillingvågene 😊

 

Ikke langt unna, på en fjellknaus omtrent midt på østsiden av øya, visste jeg at den siste geocachen (i skrivende stund) her ute lå ulogget. Skulle jeg forsøke å finne den? Joda, her var det bare å stålsette seg. Heldigvis kjent her også, så det ble ingen fall utfor hverken stup eller trær. Cachen ble lett funnet, og gliset var stort etterpå!

Dagens cache 😀

 

Vandret så videre over til Badebukta før jeg tok inn på Chauseen og kom til Thaulows hus. Underveis så jeg en god del spor av mink.

Thaulows hus.

Med dagen snart på hell tok jeg en titt på den større båten M/S Bragdøya. Gleder meg til sommeren når den kommer i rute igjen!

M/S Bragdøya.

Glemte å skrive at det i dag hadde vært en del sur vind. Nå var det blitt rolige forhold, og det siste jeg fotograferte før ankomst til Auglandsbukta igjen var den lille holmen Timlingen. Her kommer det forhåpentligvis masse sjøfugl snart.

Timlingen.

 

Takk for at du leste bloggen. Hvem vet hva det blir her neste gang.

Hellemyr

Da var det litt gøy å sette seg bak PC'en igjen å mimre litt over den siste tiden. Jeg har nok en gang vært mye på Hellemyr og omegn, et sted jeg liker veldig godt. Her er nært til naturen, og her er gøy å ha med hunden Kaisa på tur. Jeg kunne skrevet mye om Hellemyr, men er du interessert i tørre fakta kan du heller klikke deg inn her:

Hellemyr - Wikipedia 

Hellemyr har noen enormt fantastisk utgangspunkter for en rekke glimrende turer! Først ut var vanntårnet som ligger midt i boligområdet. Grunnen til dette var at det har vært veldig mye dårlig vær med både storm og regn, så da kan man avpasse turene etter forholdene. Dessuten trenger jeg alltid dagens strike på pokémon 😊 

Kaisa sjekker at jeg får nedkjempet gymmet fullstendig 😀

Etter hvert ble det noe bedre vær, og jeg hadde lenge tenkt på om vi skulle ta turen opp til Flogvarden igjen, siden det der lå ei geocache jeg hadde hatt lyst til å finne. Joda, Kaisa var ikke sen om å logre med halen, og snart sto vi der med boksen i hånda 😎

Geocaching på Flogvarden. Kaisa er stolt 😋

Det som videre har skjedd var at det ble lagt ut ENNÅ en geocache på nabofjellet, Vardeheia! Kaisa og jeg vet om det fjellet... Sist tok vi turen fra Flogvarden og rett sør-vest til det fjellet hvor vi drev virkelig kamikazeklatring på glatte fjellhyller. Det fristet ikke å gjøre dette igjen, men nå viser det seg like vel at det ER en sti opp dit! Den starter like ved en av shellstasjonene på Fidje (vestgående fra Kristiansand), og det tar bare ca 30min til toppen. Joda, her skulle det logges!!! 😄

Vardeheia

 

 Jeg har stadig tittet utover landskapet fra fjellene rundt Hellemyr, og tenkte at det ser jo ut til å være noen feite, fine, topper andre steder også. Borheia er av dem! Lett tilgjengelig fra shellstasjonen ved østgående retning på Fidje. Så Kaisa og jeg la ut på tur og kunne igjen nyte en drømmeutsikt på toppen 😛

Til topps på Borheia

Siden turen til Borheia var så kort skulle man ikke sitte lende på sofaen igjen før det gneldret i ADHD-hodet igjen 😁 Solen skinte og kjæresten min kom tilbake tidlig fra jobb. Oyoy, jeg måtte jo spørre om hun ville bli med på tur. Det ble en av de mest sinnssyke turene våre innover i heia. Vi klarte å "forville" oss inn i de dypeste skoger mellom Fiskåvannet og Bukksteinsvannet (for de som er lokalkjente). Jeg endte opp med å måtte bære min kjære over en forferdelig, oversvømt, demning! Kaisa sto med STORE øyne å så på. Hun fant et annet sted hun kom over elva. Vi hadde valget mellom å snu før det ble mørkt, eller overnatte i skogen. Vi fant ut at det er ingen skam å snu, og var hjemme akkurat før stjernene på himmelen tittet frem 😊

Inn i de dype skoger mellom Fiskåvannet og Bukksteinsvannet

Som ivrige turgåere ville vi også se andre deler av Fiskåvannet. Foregående tur viste ei demning noen kilometer unna, og den måtte vi jo besøke, samt lete etter geocacher omkring! Ut på tur - virkelig ALDRI sur labbet vi fra Hellemyr, via Rige, og ned til Fiskåvannet igjen. Fulgte så sørenden av vannet bort til demningen, en tur med masse steiner og røyser. Men vi klarte strabasene! Stolt av min kjære, som har operert begge hoftene, som ALDRI gir seg! Tøffing 💗

Demningen var virkelig kul! Surret litt på den før vi vandret videre forbi Slettheia og til slutt kom frem til Trekanten senter i Vågsbygd. Her tok vi buss til Kristiansand, tok litt mat, ventet 45min og kom hjem sent på ettermiddagen til Hellemyr igjen 😋

Tur til demningen i Fiskåvannet

Så ble det litt turer i februar 2017 også gitt 😊 Neste blogg skal handle om noe helt annet, så den som venter får se 😉